Å vandre gjennom Sarpsborg er som å bla i en levende historiebok. Bak de kjente landemerkene og travle gatene skjuler det seg en skattkiste av arkitektoniske perler, bygninger som bærer på århundrer med fortellinger. Som innfødt sarping har jeg alltid vært fascinert av disse stille vitnene til byens utvikling, fra Olav den helliges dager til moderne tid. Bli med på en oppdagelsesferd til noen av Sarpsborgs mindre kjente, men desto mer betydningsfulle, bygninger med sjel og historie!
Byens eldste lag fra Olav den helliges Borg til industriens vugge
Vår reise starter der det hele begynte, ved Olavsvollen og det høyt verdsatte Borgarsyssel Museum. Dette er ikke bare et museum; det er selve hjertet av Sarpsborgs opprinnelse, der Olav den hellige grunnla byen Borg i 1016. Her, i ruinparken ved siden av de mektige ruinene av St. Nikolas-kirken fra 1100-tallet, kan du virkelig føle historiens sus. Museet forvalter rundt 25 antikvariske bygninger, som spenner fra middelalderen og frem til andre verdenskrig, og gir et unikt innblikk i Østfolds bygningshistorie. Blant disse finner vi Østfolds eldste trehus på friluftsmuseet Østfoldtunet, en konkret påminnelse om tidligere tiders byggeskikk. Det er noe helt spesielt å gå blant disse gamle bygningene, og forestille seg livet slik det en gang var. Foran Olavs hall, hvor man kan lære mer om middelalderbyen, står et 32 meter høyt tårn som et landemerke og minner oss om byens lange linjer.
Sarpsborgs historie er også uløselig knyttet til industrien. Fra midten av 1800-tallet og utover vokste byen frem som et kraftsentrum, takket være Sarpsfossen. Store industribedrifter som Borregaard og Hafslund satte sitt preg på både byens økonomi og dens arkitektoniske landskap. Den omfattende dokumentasjonen som finnes, blant annet i den verdifulle bibliografien om Sarpsborg kommune, vitner om dybden i denne industrielle arven, inkludert papir- og sagbruk, mekaniske verksteder og kraftverk. Mange av disse bygningene har stor arkitektonisk og historisk interesse, og forteller historien om arbeidsliv, innovasjon og samfunnsutvikling. Selv om noen av de gamle fabrikkpipene er borte, lever arven videre i de gjenværende bygningsmassene og i byens identitet.
Gateliv og byhistorie i Sarpsborgs hjerte
St. Nikolas-gate og Grinastua
La oss ta turen ned til St. Nikolas-gate, en gate som rommer noen virkelige skatter. Her finner vi Grinastua, som antas å være den eldste bygningen i Sarpsborgs bykjerne, dokumentert som egen adresse allerede i 1750! Tenk deg historiene disse veggene kunne fortalt, om arbeidere ved sagbrukene, kanskje til og med om ferjemannen som rodde folk over Glomma. I dag huser Grinastua, som eies av Borregaard, blant annet husflidslagets vevstue, en flott videreføring av håndverkstradisjoner. I samme område, nærmere bestemt i boligområdet Grina, finner vi en spennende kontrast: 12 funkisvillaer i tre, tegnet av den kjente arkitekten Ove Bang og oppført i 1933. Disse representerer et tydelig brudd med fortiden og et viktig eksempel på tidlig modernisme i byen vår.
St. Marie gate – byens paradegate
St. Marie gate, ofte kalt Sarpsborgs paradegate og en av landets tidligste gågater, er et kapittel for seg. Som det kunnskapsrike Sarpsborg Historielag påpeker, er dette byens «indrefilet». De fleste bygningene her er over 100 år gamle og representerer byens kjerne. Etter en brann i «Gamlebyen» (østre del av St. Marie gate) i 1899, ble kvartalet gjenoppbygd i mur og jugendstil, noe vi ser tydelig i St. Marie gate 33, 35, 37 og 39. En annen perle er St. Marie gate 28, som fremheves som Sarpsborgs beste eksempel på sveitserbebyggelse av høy kvalitet, en hustype som en gang var vanlig, men som nå er sjelden å se i så god stand. Ikoniske bygninger som «Hans Olsen» (St. Marie gate 80) og den vakkert restaurerte «Bergbygården» (St. Marie gate 103) bidrar også til gatens unike karakter.
Historiske gateløp som Glengsgata og Torggata
Glengsgata og Olav Haraldsons gate er også gater med dyp historisk forankring, med hus som stammer fra tiden rundt byens gjenopprettelse i 1839. Spesielt Olav Haraldsons gate 33, kjent som «Håndtverkeren», fortjener oppmerksomhet, og navnet i seg selv peker mot byens rike historie innen arbeidsliv og håndverkstradisjoner. Den har en eldre del og en nyere del fra 1939 i Art Deco-inspirert modernisme, tegnet av murmester Hillard Egge, et sjeldent eksempel på denne stilen i Sarpsborg. Også Torggata, med sine mange bygninger oppført etter brannen i 1892, har et homogent og bevaringsverdig preg som forteller om en viktig periode i byens utvikling.
Arkitektoniske strømninger og unike boligmiljøer
Arnebergs boligidealer på Hafslund
På Hafslund finner vi et boligområde utviklet på 1940- og 50-tallet, basert på en reguleringsplan fra 1939 av arkitekt Arnstein Arneberg. Mange av boligene her ble bygget med utgangspunkt i en ferdighuskatalog Arneberg utarbeidet i 1945. Hans ønske var å gi beboerne en mer «hjemlig» følelse enn det rene funkishus kunne tilby. Det er fascinerende å se hvordan den opprinnelige strukturen i området er bevart, og at enkelte boliger knyttet til Arnebergs katalog fortsatt er intakte. Dette området representerer en viktig epoke i norsk boligarkitektur og viser en omsorg for bokvalitet.
Opsunds industrielle kulturmiljø
Opsund er et annet område som fortjener vår oppmerksomhet. Dette er et kulturmiljø av nasjonal interesse, som dokumenterer Sarpsborgs sentrale rolle i norsk cellulose- og papirindustri. Her ser vi tydelig hvordan industrien satset på velferd gjennom utbygging av arbeiderboliger. Kulturmiljøet kjennetegnes av et variert arkitektonisk uttrykk og et vakkert samspill mellom bebyggelsen og landskapet rundt. For å bevare og videreutvikle disse verdiene er det utarbeidet en egen byggeskikkveileder for Opsund, noe som viser hvor viktig dette området er for vår felles kulturarv og for forståelsen av industrihistorien.
Arne Pedersens funksjonalistiske preg
Ingen omtale av Sarpsborgs arkitektur er komplett uten å nevne Arne Pedersen. Han var A/S Borregaards faste arkitekt fra 1925 og har satt et betydelig preg på byen med sine mange bygninger i funksjonalistisk stil, ofte i teglmodernisme. Eksempler på hans fremragende verk inkluderer Torvet 2 og 3 (1947), Sannesundsveien 9 (1939), Jernbanegata 7 (1936), og ikke minst «Mødrehjemmet» (Storgata 33A-F, 1935). Sistnevnte har stor kulturhistorisk betydning, knyttet til kvinnesak og ideen fra Katti Anker Møller, og er et sterkt symbol på sosialt engasjement i arkitekturen.
Unike enkeltbygninger med særpreg
Blant de mange bygningene finnes det også noen helt unike enkeltstående perler. St. Marie gate 121, kjent som «Matstova», er en sjarmerende empirebygning fra 1854. Det spesielle er at den opprinnelig var et 1700-tallshus flyttet fra Rakkestad, noe som er et typisk eksempel på hvordan man bygget tidlig i byens historie ved å gjenbruke eldre hus på en ressursbevisst måte. En annen skatt er Korsgata 3, bygget rundt 1860. Dette er et av byens eldste hus av en type som var vanlig ved byens gjenetablering, og det er unikt godt bevart, spesielt interiørmessig. Slike hus gir oss et sjeldent og verdifullt innblikk i hverdagslivet for over 150 år siden.
Monumentale mesterverk som levende kulturarv
Sarpsborg Kirke et nygotisk landemerke
Sarpsborg Kirke, som troner sentralt i byen, er et nygotisk mesterverk tegnet av den anerkjente arkitekten Christian Heinrich Grosch. Den stod ferdig i 1863, delvis gjenreist på murene av den tidligere kirken (tegnet av Wilhelm von Hanno) som brant ned i 1861, bare to år etter at den var ferdig. Tenk deg dramatikken! Det eneste som ble reddet fra brannen var døpefonten i sandstein og de rituelle karene. Denne døpefonten, laget av von Hanno i 1859, er derfor et ekstra spesielt klenodium. Kirken, bygget i upusset rød tegl, er en basilika. Ulike anerkjente kilder, som den informative nettsiden til Sarpsborg menighet og den omfattende databasen Wikipedia, bidrar med detaljert informasjon om kirkens kapasitet og historie, selv om nøyaktige tall for sitteplasser kan variere noe (rundt 420-550). Koret er utsmykket med vakre glassmalerier av Victor Sparre fra 1958, og det finnes også eldre glassmalerier av Karl Kristiansen (1918) og Rolf Klemetsrud (1951). Kirken er et levende eksempel på byens historie og et viktig samlingspunkt for mange sarpinger.
Hafslund Hovedgård et fredet kulturminne av rang
En annen monumental perle er den storslåtte Hafslund Hovedgård. Dette er ikke bare en bygning, det er et fredet kulturminne av internasjonalt format, med aner helt tilbake til 1400-tallet. Etter en brann i 1758 ble hovedbygningen gjenoppbygd med Ludvig XIVs slott i Versailles som forbilde, og stod klar i 1762. Den fremstår i hovedsak slik den gjør i dag, og er et av Norges flotteste herregårdsanlegg. Den storslåtte parken ble anlagt i barokkstil på 1700-tallet. Å besøke Hafslund Hovedgård er som å tre inn i en annen tid, og det er fantastisk at dette unike anlegget er så pietetsfullt bevart for oss og for fremtidige generasjoner gjennom De Historiske Hotel & Spisesteder. Dette er virkelig et sted som fyller en sarping med stolthet!
Vern av fortellingene i stein og tre for fremtiden
Å bevare disse arkitektoniske skattene er et stort ansvar, men også en fantastisk mulighet. Sarpsborg kommune jobber aktivt med kulturminner og vern gjennom blant annet Kulturminneplanen, som ble vedtatt i 2022. Denne planen, sammen med nyttige verktøy som «Gul liste» for bevaringsverdige enkeltbygg i sentrum og ulike hensynssoner, skal sikre en forutsigbar og effektiv forvaltning av vår felles kulturarv. Som det anerkjente Store norske leksikon nevner, har Sarpsborg dype historiske røtter, og disse bygningene er bærere av byens identitet. Eiere av verneverdige bygninger spiller en nøkkelrolle, og det er godt å vite at kommunen og fylkeskommunen tilbyr verdifull råd, veiledning og mulighet for tilskudd til istandsetting.
Bevaringsarbeid er ikke alltid uten utfordringer, og engasjerte diskusjoner kan oppstå, slik som den rundt Bispegata 11 på museumsområdet. For de som ønsker å forstå kompleksiteten i slike saker, gir innsiktsfulle reportasjer, som den fra NRK Østfold, et viktig perspektiv på hvordan ulike hensyn veies mot hverandre. Men det er også mange suksesshistorier hvor bygninger blir reddet og får nytt liv. Det viktigste er at vi som samfunn ser verdien i det gamle, i håndverket, i historiene. Eiere av verneverdige bygninger spiller en nøkkelrolle, og det er godt å vite at kommunen og fylkeskommunen tilbyr råd, veiledning og mulighet for tilskudd til istandsetting. Slik istandsetting kan innebære alt fra store strukturelle arbeider til nøye utvalgte detaljer i interiøret. Selv i moderne tilpasninger eller nybygg inspirert av historien, er det viktig å tenke helhetlig. Valg av riktige beslag og innredning, som for eksempel en funksjonell og estetisk tiltalende Håndkleholder på et bad, kan være avgjørende for å fullføre helhetsinntrykket og tilføre varig verdi. Det er en stor fordel at kvalitetsprodukter for slike formål finnes hos spesialiserte leverandører, som tilbyr et bredt utvalg for å komplementere ulike design og bevaringsprosjekter. Disse bygningene er ikke bare kulisser; de er en aktiv del av Sarpsborgs sjel og bidrar til byens unike karakter. Jeg vil oppfordre alle, både vi sarpinger og de som besøker den flotte byen vår, til å løfte blikket neste gang dere går en tur. Se på detaljene, tenk på menneskene som har levd og virket der, og oppdag de utallige fortellingene som skjuler seg i Sarpsborgs vakre og varierte arkitektur. Det er en arv vi sammen må ta vare på, og kanskje blir du inspirert til å kose deg på en ordentlig Norgesferie her for å utforske mer!
